Deres best kjente verker, de såkalte total-installasjonene, er massive assemblager som leder tankene hen på Sovjetstatens offentlige rom, som de utsetter for en metafysisk og strukturalistisk disseksjon. Ilya Kabakov, som var en aktiv deltaker på Moskvas undergrunnsscene for konseptuell kunst på 1970 og -80 tallet, begynte sin karriere som Sovjetisk bokillustratør. Hans malerier og grafiske album kombinerer skildringer av hverdagslige bruksgjenstander og fiktive karakterer med upersonlige eller byråkratiske tekster på en måte som etterligner det fellesutopiske sovjetiske univers. På 1980- og ’90-tallet utviklet Kabakov slike fiktive historier til store arkiveringsprosjekter som tok sikte på å favne hele livsverket til en imaginær person eller kunstner. Ilya og Emilia Kabakovs seneste utstillinger inkluderer: The Happiest Man, University of Westminster, London, 2013; A Return to Painting: Paintings by Ilya Kabakov, 1961–2011, Sprengel Museum, Hannover, 2012; The Ship of Tolerance, Havana Biennale, Havana, 2010; The Blue Carpet, MACRO Museum of Contemporary Art, Roma, 2010; Vertical Opera, Guggenheim Museum, New York, 2010; og Ilya and Emilia Kabakov Retrospective, Pushkin Museum, Moskva, 2009. Ilya og Emilia Kabakov bor og arbeider på Long Island, New York.