An Initiative for Art and Research
Forskere
Carlfriedrich Claus (1930–1998) var østtysk billedkunstner og poet, og titulerte seg selv som “eksistenseksperimentalist”.
Hans arbeid spenner fra visuell- og lydpoesi i form av opptak av vokale artikulasjoner han refererte til som Lautprozesse [lydprosesser], så vel som tegnede Sprachblätter [taleark]. Claus’ arbeider har vært utstilt fra 60-tallet av, blant andre Schrift und Bild i Baden Baden og Amsterdam, 1963, og – selv om han ble mistenkeliggjort og overvåket av regimet – deltok han i den offisielle GDR-utstillingen Malerei und Grafik, Paris, 1981, i tillegg til Carlfriedrich Claus. Erwachen am Augenblick, Karl-Marx-Stadt (i dag Chemnitz), Münster, Hamburg, og Berlin (blant andre),1990-1991. Claus´ anerkjennelse økte etter de politiske omveltningene i 1990, og han var kunstnerisk aktiv til sin død åtte år senere. Han ble i 1997 tildelt æresbevisningen Bundesverdienstkreuz [Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden], og mottok et oppdrag for en permanent utsmykning i Riksdagen i Berlin i 1998. Claus bodde og arbeidet i Annaberg og Chemnitz.
